søndag 22. november 2009
Ma'en har kommet
Lordag morgen kom ma'en med flyet fra Amsterdam. Vi dro forst til Casa Alianza, der vi bl.a. hilste paa Arnfinn. Og saa ble det tur paa indianermarked og spasertur langs Malecon 2000, en ny strandpromenade langs elven Guyayas. Etter et nytt besok innom Casa Alianza tok vi minibuss til Cuenca, Ecuadors visstnok tredje storste by, beliggende paa ca. 2500 m hoyde i Andesfjellene. Passerte et fjellpass paa ca. 4000 meter paa veien. I dag, sondag, har vi kjopt oss sombreros (dvs. "panama-hatter", som lages i Ecuador og har ingenting med Panama aa gjore) og spassert rundt i byen. Kanskje vi bader i et spa senere i dag. Fantastisk aa faa ferie sammen med ma'en her borte, og Cuenca ble paa en maate en enda finere by med dette besoket! :-)
torsdag 19. november 2009
Det nærmer seg slutten på oppholdet her,
og i morgen er siste dagen på jobb på Centro Creer på Isla Trinitaria. Det blir en kjekk dag med stor fiesta, og en litt vemodig dag for meg! Vi skal ha fest med musikk, dans, klær og mat fra 6-8 ulike regioner i landet. I dag laget vi en del pynt, bl.a en stor fisk i alle regnbuens farger og en iguana-maske. Elevene øvde på inngangsmarsj og folkedans. Jeg skal ta med fotoapparatet og håper på å få det med meg hjem igjen. Denne uken har jeg holdt kurs på to sentre om smittekjeden, hygiene, ergonomi og egentrening, så nå er det rene hånklær, ekstra god håndhygiene og flere ansatte som har begynt å gjøre rygg- og mageøvelser. Håper de fortsetter med det, de var i alle fall interesserte og engasjerte.
Mandag var vi invitert hjem til Pilar, en kvinne jeg jobber med. Hun fortalte hvordan det var da MA, for 10 år siden, prøvde å kartlegge og motivere familier med funksjonshemma barn til å gi dem stimulering og opplæring. Hennes datter, som er elev på centro creer, var da 5 år gammel. Men først måtte de være med på dugnad og bygge senteret. De fleste som bidro var alenemødre, For at fyllmassen som kommunen ga ikke skulle komme på avveie og bli solgt videre, måtte de også følge med lastebilsjåførene som hadde denne transporten. Korrupsjon og bestikkelser er fortsatt veldig vanlig her. Det er relativt mange funksjonshamma barn her. Grunnene til det er nok sammensatte, bl.a fødsels- svangerskapsomsorgen og insest. Og det er dessverre fortsatt et faktum at svært mange funksjonshemma barn gjemmes vekk og dermed får et minimum av stimulering.
Pilars datter har fått en øyesykdom. Hvis hun ikke blir operert innen et års tid vil hun gradvis miste mer av synet og bli blind. Denne operasjonene koster 1000 $ og dette forsøker nå moren å samle inn penger til, bl. a ved bingo.
Her er tre sykepleierstudenter som har praksis på fødefabrikken her, og en student som skal ha praksis på helsestasjon. Vi har mange interessante samtaler. På fødefabrikken er det i gjennomsnitt 100 fødsler daglig! Det er store forskjeller på fattig og rik også ved livets begynnelse!
Sist helg var sjømannspresten i Latin Amerika her. Hun heter Anne Netland. Bl a hadde hun konfirmasjonsgudstjeneste med Marte, datter av en av utsendingene / misjonærene. Det var mye musikk og sang og god middag, kylling i appelsinsaus, til alle her på CA etterpå.
I kveld har et par av oss voluntører vært til middag hos Siv Anett, Kjetil og lille Eskild. Veldig koselig! ønsker dem lykke til med 5 år her i byen!
Ellers har noen av de besøkende her på CA fått et lengre opphold enn planlagt; en glemte passet på flyet og en ble frastjålet sitt i Montenita. Da går det en uke for å få nødpass.
Juletrebelysningen er på plass på kjøpesentrene og nisseorkesterene spiller og de store butikkene er som ellers i verden! For dem som har penger!
Lørdag morgen kommer Per og da skal vi ha en hjertlig god ferie i to uker før vi dra hjem til kjær familie, slekt og venner, risengrynsgrøt, pepperkaker og Frelsesarmeens julekonsert den 6.12. Kanskje kommer det et innlegg her fra rundturen vår, hvis jeg får tid! I helgen drar vi til Cuenca, en fin by i fjellene som jeg har vært i tidligere.
Ha det godt og god helg!
Mandag var vi invitert hjem til Pilar, en kvinne jeg jobber med. Hun fortalte hvordan det var da MA, for 10 år siden, prøvde å kartlegge og motivere familier med funksjonshemma barn til å gi dem stimulering og opplæring. Hennes datter, som er elev på centro creer, var da 5 år gammel. Men først måtte de være med på dugnad og bygge senteret. De fleste som bidro var alenemødre, For at fyllmassen som kommunen ga ikke skulle komme på avveie og bli solgt videre, måtte de også følge med lastebilsjåførene som hadde denne transporten. Korrupsjon og bestikkelser er fortsatt veldig vanlig her. Det er relativt mange funksjonshamma barn her. Grunnene til det er nok sammensatte, bl.a fødsels- svangerskapsomsorgen og insest. Og det er dessverre fortsatt et faktum at svært mange funksjonshemma barn gjemmes vekk og dermed får et minimum av stimulering.
Pilars datter har fått en øyesykdom. Hvis hun ikke blir operert innen et års tid vil hun gradvis miste mer av synet og bli blind. Denne operasjonene koster 1000 $ og dette forsøker nå moren å samle inn penger til, bl. a ved bingo.
Her er tre sykepleierstudenter som har praksis på fødefabrikken her, og en student som skal ha praksis på helsestasjon. Vi har mange interessante samtaler. På fødefabrikken er det i gjennomsnitt 100 fødsler daglig! Det er store forskjeller på fattig og rik også ved livets begynnelse!
Sist helg var sjømannspresten i Latin Amerika her. Hun heter Anne Netland. Bl a hadde hun konfirmasjonsgudstjeneste med Marte, datter av en av utsendingene / misjonærene. Det var mye musikk og sang og god middag, kylling i appelsinsaus, til alle her på CA etterpå.
I kveld har et par av oss voluntører vært til middag hos Siv Anett, Kjetil og lille Eskild. Veldig koselig! ønsker dem lykke til med 5 år her i byen!
Ellers har noen av de besøkende her på CA fått et lengre opphold enn planlagt; en glemte passet på flyet og en ble frastjålet sitt i Montenita. Da går det en uke for å få nødpass.
Juletrebelysningen er på plass på kjøpesentrene og nisseorkesterene spiller og de store butikkene er som ellers i verden! For dem som har penger!
Lørdag morgen kommer Per og da skal vi ha en hjertlig god ferie i to uker før vi dra hjem til kjær familie, slekt og venner, risengrynsgrøt, pepperkaker og Frelsesarmeens julekonsert den 6.12. Kanskje kommer det et innlegg her fra rundturen vår, hvis jeg får tid! I helgen drar vi til Cuenca, en fin by i fjellene som jeg har vært i tidligere.
Ha det godt og god helg!
fredag 13. november 2009
fest og film:)
Sist fredag var jeg på fest med øl og vin, chips og bordtennis og biljard. Vi feiret 20 års dagen til Karoline hjemme hos Mauritio. Han driver et koselig, flott hospits som minner om en dansk bondegård med trivelig tun. Utenfor porten og de høye murene så det helt annerledes ut. Derfra går en ikke hjem verken alene eller sammen med andre, man tar taxi.På festen var det mange ungdommer opp mot de 30 års alderen, studenter og backpackers. En røyk marihuana koster ca en halv dollar, 3 kroner, her og dessverre er nok det fristende for noen. (NB de færreste og ingen av voluntørene tok det)
Denne uka har voluntører her på CA blitt filmet og intervjuet i anledning et TV-program som skal motivere ecvatorianere til å lære engelsk. Jeg sang "happy birthday" og ble presentert som en 40 år gammel kvinne! Programmet blir sendt i januar og er veldig populært her borte:) Og komplementer og plystring kommer jeg til å savne etter hjemkomst, eller kanskje slett ikke..!
I morgen er det AIDS testing av forhåpentligvis opp mot 2000 mennesker fra kl.08-17.Om kvelden er det middag i Rasmus og Ingeborgs nye leilighet og feiring av Rasmus 31 års dag! Men de fleste av voluntørene er på helgetur til Montanita eller andre festlige steder.
God helg!
Denne uka har voluntører her på CA blitt filmet og intervjuet i anledning et TV-program som skal motivere ecvatorianere til å lære engelsk. Jeg sang "happy birthday" og ble presentert som en 40 år gammel kvinne! Programmet blir sendt i januar og er veldig populært her borte:) Og komplementer og plystring kommer jeg til å savne etter hjemkomst, eller kanskje slett ikke..!
I morgen er det AIDS testing av forhåpentligvis opp mot 2000 mennesker fra kl.08-17.Om kvelden er det middag i Rasmus og Ingeborgs nye leilighet og feiring av Rasmus 31 års dag! Men de fleste av voluntørene er på helgetur til Montanita eller andre festlige steder.
God helg!
onsdag 11. november 2009
Besøk på Isla Trinitaria og Isla Valle
I dag opplevde jeg virkelig at sterke inntrykk tar mer på enn sterk varme og jobbing! Etter jobb i dag hentet volontøransvarlig Nina oss tre volontører på centro Creer. Jeg har hatt et ønske om å få se mer av bydelen og snakke med folk som bor der hele tiden..Området er for farlig til at vi kan ta oss rundt på egenhånd og til fots. Vi kjørte et par minutt fra jobben til et område der husene fortsatt står på påler og der hadde vi en prat med en hyggelig mann i 50 åra(?) som hadde bodd der i 3 år og som hadde fått fast dekke/ jord og stein under huset sitt. de sparer lenge til et lass gjørme , jord eller stein. Gjørme er billigst. Et billass jord/ stein koster 3 $ og det er det mange som ikke har råd til. Myndighetene kommer inn i bildet når det siste drysset med grus skal oppå slik at de også har bidratt! Fem meter bortenfor lå husene tett i tett forbundet med en meget vaklevoren trebro med fjøler på kryss og tvers, og mangel på fjøler. Husene står på trepåler som råtner etter hvert og mange hus er skjeive. Alle husene her er av bambus. I det ene huset på ca 10 kvadratmeter bor en familie med flere barn. Mor og far drar på jobb, ungene låses inne for det er mange farer rundt dem. Bl.a det illeluktende, grønne vannet med masse søppel i og med sterke tidevannsstrømninger! her herjer dengue-feberen spesielt i regntiden. Den starter om et par måneder og de færreste har råd til myggnett her i boligområdet!
Mannen vi snakket med får seg ikke jobb for han har ingen papirer. det er et slags privat arbeidskontor, men de skal ha halve lønna når de skafferd eg arbeid og før det må du ha skaffet deg papirer, Du må også ha papirene i orden for å få tømme søppelet, det har de færreste! Og søppelet er overalt. Noe de mer eller mindre skabbete hundene koser seg med!
Vi la merke til konas øreflipper; der hadde tyver revet av ørepynten et par ganger slikat hun hadde store hakk i øreflippene. området var mindre kriminelt nå enn for ti år siden er trøsten.
Vi lot være å ta bilder, det ville vært upassende, men han fikk noen dollar som takk for samtalen. Han og kona takket hjertelig for besøket! Misjonsalliansen er en seriøs aktør som har holdt ut i over ti år i området og det nyter vi godt av.
Etterpå kjørte vi til den andre siden av hovedveien. Det er nær havna for utskiping av ananas og bananer. Dole og Chiquita har store kontainere og lagerområder her. her besøkte vi Fanny. En kvinne med tre barn og barnebarn, ca på min alder, men der slutter de åpenbare likhetene! Mannen reiste til Spania for 9 år siden. Hun hørte lite fra ham, men i høst skulle han komme hjem. Det gjorde han, dvs at han ringte til kona si og fortalte at han satt på flyplassen for å dra tilbake til Spania. da hadde han vært å besøkt mora si en måneds tid, sannsynligvis hadde han skaffet seg ny familie i Spania! Dette er ikke et enestående tilfelle i så måte!
fanny hadde gått på hklekurs i regi av MA men hadde ikke råd til garn og tøy nå så derfor ble det lite hekling og lite inntekt. Nå hekler hun et par vesker for meg.
Huse5 hennes står på påler over en grønnlig, grumsete elv. Foran huset er det fylt opp med stein jord og leire og vi kan kjøre til huset hennes. Det er på to rom på ca 20 kvadrat, laget av bambus og med bølgeblikk på taket. Nå er 3 av veggene og et par av pålene helt råtne og huset må flyttes inn slik at det får delvis fast dekke under seg. det håper hun å få gjort i løpet av uka, men hun har ikke råd til så mange nye vegger. Her bor hun bla sammen med en datter og hennes sønn på to år. Hun forteller flere historier om barn som har druknet i elva da tidevannet kom, da brua knakk eller da de ikke ble passet godt nok på et lite øyeblikk. Hun forteller gså om hvordan det så ut for ti år siden da hun flyttet hit. da var broene enda lengre og det var 4-5 hus her. Nå bor det flere tusen. Fanny går mye i kirken. Det er det beste for henne. Bl a har hun fått mye mer selvrespekt og kirken representerer et positivt kvinnesyn. Det var nytt for henne! Hun har fått gode venner der og styrke til å tåle all motgangen, for livet her på jorden er jo bare midlertidig sier hun. Ellers viser hun, datteren og svigerdatteren frem fotografier av de to små barnebarna som sover i sengen ved siden av oss der vi sitter på plaststoler og krakker. De takker hjertelig for besøket. Jeg har en klump i halsen og må ta en siesta etter at vi har hatt yoghurt og jucabrød på et flott kjøpesenter.
Nå er det tid for fellesmiddag som et par av de andre volontørene har laget. der er sikkert kjempegodt!
Ha en god helg og ta godt vare på deg og dine:)
( PS lite korrekturlesing her men det går vel greit(?))
Mannen vi snakket med får seg ikke jobb for han har ingen papirer. det er et slags privat arbeidskontor, men de skal ha halve lønna når de skafferd eg arbeid og før det må du ha skaffet deg papirer, Du må også ha papirene i orden for å få tømme søppelet, det har de færreste! Og søppelet er overalt. Noe de mer eller mindre skabbete hundene koser seg med!
Vi la merke til konas øreflipper; der hadde tyver revet av ørepynten et par ganger slikat hun hadde store hakk i øreflippene. området var mindre kriminelt nå enn for ti år siden er trøsten.
Vi lot være å ta bilder, det ville vært upassende, men han fikk noen dollar som takk for samtalen. Han og kona takket hjertelig for besøket! Misjonsalliansen er en seriøs aktør som har holdt ut i over ti år i området og det nyter vi godt av.
Etterpå kjørte vi til den andre siden av hovedveien. Det er nær havna for utskiping av ananas og bananer. Dole og Chiquita har store kontainere og lagerområder her. her besøkte vi Fanny. En kvinne med tre barn og barnebarn, ca på min alder, men der slutter de åpenbare likhetene! Mannen reiste til Spania for 9 år siden. Hun hørte lite fra ham, men i høst skulle han komme hjem. Det gjorde han, dvs at han ringte til kona si og fortalte at han satt på flyplassen for å dra tilbake til Spania. da hadde han vært å besøkt mora si en måneds tid, sannsynligvis hadde han skaffet seg ny familie i Spania! Dette er ikke et enestående tilfelle i så måte!
fanny hadde gått på hklekurs i regi av MA men hadde ikke råd til garn og tøy nå så derfor ble det lite hekling og lite inntekt. Nå hekler hun et par vesker for meg.
Huse5 hennes står på påler over en grønnlig, grumsete elv. Foran huset er det fylt opp med stein jord og leire og vi kan kjøre til huset hennes. Det er på to rom på ca 20 kvadrat, laget av bambus og med bølgeblikk på taket. Nå er 3 av veggene og et par av pålene helt råtne og huset må flyttes inn slik at det får delvis fast dekke under seg. det håper hun å få gjort i løpet av uka, men hun har ikke råd til så mange nye vegger. Her bor hun bla sammen med en datter og hennes sønn på to år. Hun forteller flere historier om barn som har druknet i elva da tidevannet kom, da brua knakk eller da de ikke ble passet godt nok på et lite øyeblikk. Hun forteller gså om hvordan det så ut for ti år siden da hun flyttet hit. da var broene enda lengre og det var 4-5 hus her. Nå bor det flere tusen. Fanny går mye i kirken. Det er det beste for henne. Bl a har hun fått mye mer selvrespekt og kirken representerer et positivt kvinnesyn. Det var nytt for henne! Hun har fått gode venner der og styrke til å tåle all motgangen, for livet her på jorden er jo bare midlertidig sier hun. Ellers viser hun, datteren og svigerdatteren frem fotografier av de to små barnebarna som sover i sengen ved siden av oss der vi sitter på plaststoler og krakker. De takker hjertelig for besøket. Jeg har en klump i halsen og må ta en siesta etter at vi har hatt yoghurt og jucabrød på et flott kjøpesenter.
Nå er det tid for fellesmiddag som et par av de andre volontørene har laget. der er sikkert kjempegodt!
Ha en god helg og ta godt vare på deg og dine:)
( PS lite korrekturlesing her men det går vel greit(?))
mandag 9. november 2009
"Laust og fast på en mandag" jfr. NRK-lokalen
Hei igjen!
Her begynner juletreene å glitre og nissene er rødkledde og runde. Selv går jeg og venter på at det skal bli høst og mørkere kvelder, hvilket ikke skjer!
Det er untakstilstand her i byen. Den ene årsaken er at kriminaliteten øker kraftig. Mange illegale våpen er beslaglagt og biler inkl. drosjer blir sjekket av politi og halvmilitære styrker. Den andre grunner er energimangel. Det er svært lite vann i elvene og det er meldt om 60 dager med strømsparing. De stenger strømmen her fra kl. 08-10 og fra 14-18.Industrien og kjøpesentrene får strøm, men på sykehusene fungerer det så noenlunde med strømagregater og lommel ykter.
Dagens kjekkeste opplevelse var da jeg var på hjemmebesøk hos en gutt i klassen. Han hadde brukket høyre overarm i går og var glad for besøk! Hans hjem og vårt nye halvferdige naust hadde mye til felles mht bygningen og lecablokkene. Og det som manglet av utstyr ble kompansert med omsorg og hjertevarme. Et veldig hyggelig besøk hos en flott familie.
Nå skal jeg på kurs i ecvatoriansk folkedans, det blir i alle fall god trim!
Hå en strålende høstkveld!
Her begynner juletreene å glitre og nissene er rødkledde og runde. Selv går jeg og venter på at det skal bli høst og mørkere kvelder, hvilket ikke skjer!
Det er untakstilstand her i byen. Den ene årsaken er at kriminaliteten øker kraftig. Mange illegale våpen er beslaglagt og biler inkl. drosjer blir sjekket av politi og halvmilitære styrker. Den andre grunner er energimangel. Det er svært lite vann i elvene og det er meldt om 60 dager med strømsparing. De stenger strømmen her fra kl. 08-10 og fra 14-18.Industrien og kjøpesentrene får strøm, men på sykehusene fungerer det så noenlunde med strømagregater og lommel ykter.
Dagens kjekkeste opplevelse var da jeg var på hjemmebesøk hos en gutt i klassen. Han hadde brukket høyre overarm i går og var glad for besøk! Hans hjem og vårt nye halvferdige naust hadde mye til felles mht bygningen og lecablokkene. Og det som manglet av utstyr ble kompansert med omsorg og hjertevarme. Et veldig hyggelig besøk hos en flott familie.
Nå skal jeg på kurs i ecvatoriansk folkedans, det blir i alle fall god trim!
Hå en strålende høstkveld!
søndag 8. november 2009
Reiseadvarsler
På jobben te ma'en abonnerer de på en reisevarslingstjeneste. Den har bl.a. opplysninger om Guayaquil, Quito og Galapagos. Bekymringsfull beskrivelse om Guayaquil og Quito, men positiv for Galapagos. Men nå kjenner jeg jo de lokale forholdene, og det er mange av de kjekkeste stedene og de stedene jeg arbeider som de advarer mot...
Utdrag om Guayaquil:
Utdrag om Guayaquil:
Guayaquil has the highest crime rate in Ecuador, and visitors should exercise caution in all areas of the city. Recent reports indicate that criminals are becoming increasingly violent. According to security officials in Guayaquil, eight types of crime have grown appreciably: kidnapping for ransom, homicide, assault, home robbery, vehicle robbery and rape. Incidents of aggravated robbery and express kidnappings, however, have reportedly diminished.
* Travelers should avoid walking in the old colonial area of Las Penas due to rampant crime in the area.
* The Guayaquil Waterfront Promenade, known as "El Malecon," has an especially high crime rate.
* The vicinity of the U.S. Consulate in the downtown area has a high crime rate as well.
* The Parque del Centenario and the "Black Market" between Colon and Olmedo streets both are rife with pickpockets.
* Road banditry is a concern in Guayaquil's outlying areas, including the western route to nearby beaches, which is one of the most dangerous in Ecuador. Travelers should employ secure transportation when traveling in these areas.
* Travelers should exercise caution in the popular Urdesa restaurant district.
lørdag 7. november 2009
Intervju på www.lamitad.no
Intervju med meg, på http://www.lamitad.no/pages/lamitad_side.aspx?nr=4369
Anne Gro syns det beste med Ecuador er alle de søte og blide menneskene; barna og kollegaene på Centro Creer.
Under huden på
Anne Gro Torgersen Solli
20 kjappe
Møt volontøren som i midtlivskrisa savner andre jevnaldrende.
1. Hvem er du?
Jeg er Anne Gro Torgersen Solli, 50 år fra Stavanger. Jeg er helsesøster og lærer. Jeg skal hjem til jobben på Jåttå v.g.skole, og i klassen min der har jeg elever fra 10 ulike land!
2. Hva gjør du i Guayaquil?
Jeg jobber som volontør på spesialskolen Centro Creer i et område som heter Isla Trinitaria. Der jobber også to andre volontører.
3.Hvor lenge skal du være her?
Tre og en halv måned.
4.Hvorfor gjør du dette?
Midtlivskrise?:) I alle fall et ønske om å se og selv bidra litt i utviklingsarbeide. I tillegg ønsker jeg å erfare hvordan det er å være minoritetsspråklig i en helt annerledes kultur enn den kjente.
5. Beskriv kort en volontørs dag:
Dagen starter tidlig, står opp kl 05.30, og spiser frokostblanding med andre volontører. Vi går fra Casa Alianza før kl 06.30. Vi har ca en times vei til jobben. Turen til jobb er en opplevelse i seg selv og kanskje det farligste vi er med på her; klatrer over en midtrabatt, krysser to motorveier, den ene med 9 felt. De siste 300 meterne til skolen tar vi ”mototaxi” (en moped med vogn bak,a la tuc-tuc). Vi er på jobb kl 7.30 og da tørker jeg støv av stoler og bord og prater med Mary om dagens aktiviteteter. De 8 elevene kommer kl 08. Skoledagen varer til kl 12.00 og vi reiser tilbake til Casa Alianza. Ettermiddagen tilbringes med andre volontører, kaffe-tur til kjøpesenteret, rundturer i parken, trim eller kanskje litt ekstra spansklesing er ofte på programmet.
6. Din største utfordring som volontør:
Språket!
7. Hvordan trives du på Casa Alianza?
Jeg trives veldig godt. Personalet er blide, hjelpsomme og hyggelige. Vi prater om familie og interesser, likheter og ulikheter mellom livet i Norge og her. Volontørgjengen er en blid gjeng med individualister som går godt i sammen uten at vi er sammen hele tiden.
8. Når ber du?
Rett som det er!
9. ”Beste språktabbe”:
Det hender jeg blander ”soy cansada” ( jeg er trøtt) og ”soy casada” (jeg er gift) og det er ikke to sider av samme sak!
10. Dagens avsløring:
Jeg savner høststormene og en skitur på Haukeliseter i disse tider!
11. Det savner du hjemmefra:
Visste at jeg ville savne familien, men savner nok jevnaldrende venner mer enn forventet!
12. Det beste ved Ecuador er:
Alle de søte og blide menneskene; barna og kollegaene på Centro Creer,
13. Men det verste er:
Fattigdommen og konsekvensene av den, mannsrollen, korrupsjon og kriminalitet.
14. Hva synes du om Misjonsalliansens arbeidsmåte?
Veldig bra! De mange prosjektene viser at hjelp til selvhjelp er veien å gå; ”If you give a man a fish you give him a meal, if you teach him to fish you give him a life”
15. Ditt favorittsted i Guayaquil?
På indianermarkedet i sentrum, og i klasserommet med de hjertelige og ivrige elevene mine!
16. Din favorittmat i Ecuador:
Ceviche, som er kald suppe med sjømat, lime og koriander, og fantastisk frukt av alle slag.
17. Vestlig musikk eller latinomusikk?
Vestlig musikk, men det er virkelig latinamerika når latinomusikk spilles på full guffe på alle bussturene, og på salsatrimmen i Parque Kennedy.
18. Mitt forbilde er:
Mange!
19. Hva skal du gjøre når du kommer hjem?
Ha førjulskaffe med slekt og venner, begynne på jobb dagen etter hjemkomsten og fortelle at Misjonsalliansens arbeid nytter!
20. Hva skal du ta med deg hjem til Norge?
Mange erfaringer, gode minner og opplevelser, hengekøye og noen julegaver...
Anne Gro syns det beste med Ecuador er alle de søte og blide menneskene; barna og kollegaene på Centro Creer.
Under huden på
Anne Gro Torgersen Solli
20 kjappe
Møt volontøren som i midtlivskrisa savner andre jevnaldrende.
1. Hvem er du?
Jeg er Anne Gro Torgersen Solli, 50 år fra Stavanger. Jeg er helsesøster og lærer. Jeg skal hjem til jobben på Jåttå v.g.skole, og i klassen min der har jeg elever fra 10 ulike land!
2. Hva gjør du i Guayaquil?
Jeg jobber som volontør på spesialskolen Centro Creer i et område som heter Isla Trinitaria. Der jobber også to andre volontører.
3.Hvor lenge skal du være her?
Tre og en halv måned.
4.Hvorfor gjør du dette?
Midtlivskrise?:) I alle fall et ønske om å se og selv bidra litt i utviklingsarbeide. I tillegg ønsker jeg å erfare hvordan det er å være minoritetsspråklig i en helt annerledes kultur enn den kjente.
5. Beskriv kort en volontørs dag:
Dagen starter tidlig, står opp kl 05.30, og spiser frokostblanding med andre volontører. Vi går fra Casa Alianza før kl 06.30. Vi har ca en times vei til jobben. Turen til jobb er en opplevelse i seg selv og kanskje det farligste vi er med på her; klatrer over en midtrabatt, krysser to motorveier, den ene med 9 felt. De siste 300 meterne til skolen tar vi ”mototaxi” (en moped med vogn bak,a la tuc-tuc). Vi er på jobb kl 7.30 og da tørker jeg støv av stoler og bord og prater med Mary om dagens aktiviteteter. De 8 elevene kommer kl 08. Skoledagen varer til kl 12.00 og vi reiser tilbake til Casa Alianza. Ettermiddagen tilbringes med andre volontører, kaffe-tur til kjøpesenteret, rundturer i parken, trim eller kanskje litt ekstra spansklesing er ofte på programmet.
6. Din største utfordring som volontør:
Språket!
7. Hvordan trives du på Casa Alianza?
Jeg trives veldig godt. Personalet er blide, hjelpsomme og hyggelige. Vi prater om familie og interesser, likheter og ulikheter mellom livet i Norge og her. Volontørgjengen er en blid gjeng med individualister som går godt i sammen uten at vi er sammen hele tiden.
8. Når ber du?
Rett som det er!
9. ”Beste språktabbe”:
Det hender jeg blander ”soy cansada” ( jeg er trøtt) og ”soy casada” (jeg er gift) og det er ikke to sider av samme sak!
10. Dagens avsløring:
Jeg savner høststormene og en skitur på Haukeliseter i disse tider!
11. Det savner du hjemmefra:
Visste at jeg ville savne familien, men savner nok jevnaldrende venner mer enn forventet!
12. Det beste ved Ecuador er:
Alle de søte og blide menneskene; barna og kollegaene på Centro Creer,
13. Men det verste er:
Fattigdommen og konsekvensene av den, mannsrollen, korrupsjon og kriminalitet.
14. Hva synes du om Misjonsalliansens arbeidsmåte?
Veldig bra! De mange prosjektene viser at hjelp til selvhjelp er veien å gå; ”If you give a man a fish you give him a meal, if you teach him to fish you give him a life”
15. Ditt favorittsted i Guayaquil?
På indianermarkedet i sentrum, og i klasserommet med de hjertelige og ivrige elevene mine!
16. Din favorittmat i Ecuador:
Ceviche, som er kald suppe med sjømat, lime og koriander, og fantastisk frukt av alle slag.
17. Vestlig musikk eller latinomusikk?
Vestlig musikk, men det er virkelig latinamerika når latinomusikk spilles på full guffe på alle bussturene, og på salsatrimmen i Parque Kennedy.
18. Mitt forbilde er:
Mange!
19. Hva skal du gjøre når du kommer hjem?
Ha førjulskaffe med slekt og venner, begynne på jobb dagen etter hjemkomsten og fortelle at Misjonsalliansens arbeid nytter!
20. Hva skal du ta med deg hjem til Norge?
Mange erfaringer, gode minner og opplevelser, hengekøye og noen julegaver...
Abonner på:
Innlegg (Atom)