Besøk på Isla Trinitaria og Isla Valle

I dag opplevde jeg virkelig at sterke inntrykk tar mer på enn sterk varme og jobbing! Etter jobb i dag hentet volontøransvarlig Nina oss tre volontører på centro Creer. Jeg har hatt et ønske om å få se mer av bydelen og snakke med folk som bor der hele tiden..Området er for farlig til at vi kan ta oss rundt på egenhånd og til fots. Vi kjørte et par minutt fra jobben til et område der husene fortsatt står på påler og der hadde vi en prat med en hyggelig mann i 50 åra(?) som hadde bodd der i 3 år og som hadde fått fast dekke/ jord og stein under huset sitt. de sparer lenge til et lass gjørme , jord eller stein. Gjørme er billigst. Et billass jord/ stein koster 3 $ og det er det mange som ikke har råd til. Myndighetene kommer inn i bildet når det siste drysset med grus skal oppå slik at de også har bidratt! Fem meter bortenfor lå husene tett i tett forbundet med en meget vaklevoren trebro med fjøler på kryss og tvers, og mangel på fjøler. Husene står på trepåler som råtner etter hvert og mange hus er skjeive. Alle husene her er av bambus. I det ene huset på ca 10 kvadratmeter bor en familie med flere barn. Mor og far drar på jobb, ungene låses inne for det er mange farer rundt dem. Bl.a det illeluktende, grønne vannet med masse søppel i og med sterke tidevannsstrømninger! her herjer dengue-feberen spesielt i regntiden. Den starter om et par måneder og de færreste har råd til myggnett her i boligområdet!
Mannen vi snakket med får seg ikke jobb for han har ingen papirer. det er et slags privat arbeidskontor, men de skal ha halve lønna når de skafferd eg arbeid og før det må du ha skaffet deg papirer, Du må også ha papirene i orden for å få tømme søppelet, det har de færreste! Og søppelet er overalt. Noe de mer eller mindre skabbete hundene koser seg med!
Vi la merke til konas øreflipper; der hadde tyver revet av ørepynten et par ganger slikat hun hadde store hakk i øreflippene. området var mindre kriminelt nå enn for ti år siden er trøsten.
Vi lot være å ta bilder, det ville vært upassende, men han fikk noen dollar som takk for samtalen. Han og kona takket hjertelig for besøket! Misjonsalliansen er en seriøs aktør som har holdt ut i over ti år i området og det nyter vi godt av.
Etterpå kjørte vi til den andre siden av hovedveien. Det er nær havna for utskiping av ananas og bananer. Dole og Chiquita har store kontainere og lagerområder her. her besøkte vi Fanny. En kvinne med tre barn og barnebarn, ca på min alder, men der slutter de åpenbare likhetene! Mannen reiste til Spania for 9 år siden. Hun hørte lite fra ham, men i høst skulle han komme hjem. Det gjorde han, dvs at han ringte til kona si og fortalte at han satt på flyplassen for å dra tilbake til Spania. da hadde han vært å besøkt mora si en måneds tid, sannsynligvis hadde han skaffet seg ny familie i Spania! Dette er ikke et enestående tilfelle i så måte!
fanny hadde gått på hklekurs i regi av MA men hadde ikke råd til garn og tøy nå så derfor ble det lite hekling og lite inntekt. Nå hekler hun et par vesker for meg.
Huse5 hennes står på påler over en grønnlig, grumsete elv. Foran huset er det fylt opp med stein jord og leire og vi kan kjøre til huset hennes. Det er på to rom på ca 20 kvadrat, laget av bambus og med bølgeblikk på taket. Nå er 3 av veggene og et par av pålene helt råtne og huset må flyttes inn slik at det får delvis fast dekke under seg. det håper hun å få gjort i løpet av uka, men hun har ikke råd til så mange nye vegger. Her bor hun bla sammen med en datter og hennes sønn på to år. Hun forteller flere historier om barn som har druknet i elva da tidevannet kom, da brua knakk eller da de ikke ble passet godt nok på et lite øyeblikk. Hun forteller gså om hvordan det så ut for ti år siden da hun flyttet hit. da var broene enda lengre og det var 4-5 hus her. Nå bor det flere tusen. Fanny går mye i kirken. Det er det beste for henne. Bl a har hun fått mye mer selvrespekt og kirken representerer et positivt kvinnesyn. Det var nytt for henne! Hun har fått gode venner der og styrke til å tåle all motgangen, for livet her på jorden er jo bare midlertidig sier hun. Ellers viser hun, datteren og svigerdatteren frem fotografier av de to små barnebarna som sover i sengen ved siden av oss der vi sitter på plaststoler og krakker. De takker hjertelig for besøket. Jeg har en klump i halsen og må ta en siesta etter at vi har hatt yoghurt og jucabrød på et flott kjøpesenter.
Nå er det tid for fellesmiddag som et par av de andre volontørene har laget. der er sikkert kjempegodt!
Ha en god helg og ta godt vare på deg og dine:)
( PS lite korrekturlesing her men det går vel greit(?))